Sightseeing & aggressive hunder

Dag 8
Denne dagen ble brukt til sightseeing. Vi leide oss en sjåfør for dagen og dro avgårde. Første stopp var Bali zoo. Der så vi både løver, tigre og svarte leoparder. Vi holdt slanger, øgler og flaggermus. Og jeg hadde lyst å ta med meg Bambi hjem. 

Mr Pyton og meg ble gode venner


Har du sett noe så søtt??


Jeg elsker tigre! Helt nydelig.


Var meget skeptisk i begynnelsen, men den var ikke så skremmende likevel.


Bambi, I wanna take you home


Etter dyreparken dro vi oppover i fjellene til en vulkan som jeg ikke vet navnet på. Veldig fint der oppe, nydelig utsikt. Og på toppen av fjellet er det en restaurant. Der spiste vi lunsj og nøt den fine utsikten.

På vei oppover fjellet kjørte vi forbi en seremoni med hauger av folk






Typ fem minutter etter at disse bildene ble tatt beveget jeg meg litt bort til andre siden utenfor restauranten. Der stod jeg å betraktet utsikten og skulle til og ta et bilde da jeg plutselig hørte bjeffing og knurring bak meg. Jeg snudde meg og der kom det tre hunder løpende mot meg og jeg skjønte fort at de ikke kom løpende for å få kos. Den ene hunden hoppet mot leggen min med kjeften på vid gap og jeg visste ikke hva annet jeg skulle gjøre enn å hoppe bakover. Først i etterkant har jeg skjønt hvor nært jeg faktisk var å hoppe utfor kanten bak meg, og der var det laaaaaangt ned.. Hund nr to prøvde seg så på en mega jafs på den andre leggen min, men jeg klarte å bøye meg ned, så den fikk vesken min i trynet i stedet. Så klarte jeg å få vesken av meg og begynte å slå etter hundene for å unngå at de skulle bite meg. Jeg klarte å hoppe opp på trappen ved siden av meg og løpe mot døren til restauranten, livredd for at de skulle løpe etter meg. Heldigvis stoppet de halvveis i trappen og jeg kom meg inn i sikkerhet. Først innenfor dørene la jeg merke til at hund nr en faktisk hadde klart å bite meg i leggen. Det var ikke et veldig stort bitt, men nok til at jeg blødde. Dermed ble hodet mitt fylt med tanker om rabies og andre styggedommer og jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre.

Da vi dro derfra spurte vi taxisjåføren angående hundebitt og lege og sånn. Og det første han sa var "Doctor. Quick!" Så vi prøvde å spørre om han visste om noen lege i nærheten. Men plutselig stoppet vi på en frukt og kaffe-plantasje og han begynte å vise oss rundt og greier. Tror liksom ikke helt han fikk med seg delen hvor jeg sa at jeg faktisk var blitt bitt..

Her sitter de å steiker/brenner kaffebønner


Kjøper lokalfrukt vi fikk smake på. Veldig god!


Men da vi dro derfra kjørte vi innom en klinikk. Må si jeg var passe skeptisk da det så rimelig nedslitt og skittent ut, og jeg var voldsomt glad for at de sendte meg videre til en annen klinikk. Meeen, på veien fant taxisjåføren ut at det sikkert kom til å gå bra med meg og at kuttet var jo så lite, så vi kunne like så godt dra til Monkey Forrest før vi dro til legen, som planlagt, det var uansett på veien. Så dermed ble det til at vi gjorde det. 

Man kan kunne kjøpe bananer der som man kan mate apene med og vi kjøpte en liten klynge. Omtrent før jeg hadde satt én fot inn i parken kom en ape og dro meg i vesken og ville ha banan. Så jeg ga den en og gikk videre. To sekunder senere var den der igjen, samme apen, med samme mission. Bananene mine. I frykt for at den skulle bli sint og bite meg (jeg var jo nettopp blitt bitt av en hund, jeg vil påstå at der var helt naturlig å være skeptisk til apene også) så ga jeg den enda en banan. Og slik fortsatte det et lite stykke innover i parken til jeg ikke hadde mer bananer igjen. Samme apen tok alle sammen.  

Frekkasen som spiste alle bananene mine


Aleksandra derimot hadde fler bananer enn meg og plutselig kom det en ape hoppende fra ingensteder og landet på skuldrene hennes. Den skulle ha banan den også! Så kom en til flygende og landet på ryggen hennes. Altså, hvor kom de fra? Kan aper fly? Det virket i hvert fall sånn. 



Så gikk vi rundt i apeskogen litt og så oss rundt å lo av apene. Helt til en ape nesten angrep en kar rett ved siden av oss. Da så jeg hvor skummel de faktisk kan være, og holdt meg på litt tryggere avstand etter det. 
De små apene var søte da. Og de likte å klatre på oss. Og prøve å stjele øredobbene og smykket til Aleksandra. Og da hun tok bort hånden til den ene lille apen, som var godt plantet rundt ene øredobben hennes, så ble den rimelig fornærmet og prøvde å bite henne i fingeren. Heldigvis bet den ikke igjennom huden.
Ellers var det så mye aper der at jeg har aldri sett maken. Store og små aper OVERALT!

Ey, you. Yeah, you. Give me a banan. NOW!




Man hadde absolutt ingen kontroll over apene. Plutselig hadde du en på ryggen.


Etter Monkey Forrest kjørte taxisjåføren meg til en klinikk og ble med meg inn å forklarte problemet. Greit å ha en som snakker språket. Der renset de såret mitt og jeg fikk en sprøyte i hver arm og masse papirer. Blant annet en sprøyte timeplan med oversikt over de neste sprøytene jeg må ta. For ja, det er ikke mindre enn 5 stk.. 
Damn you, rabies dogs of Bali!!

Men sett bortifra hundeangrepet, så hadde jeg en veldig kjekk dag! :)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kathrine

Kathrine

27, Bergen

27 år gammel jente fra Bergen. Har bodd et år i Australia og tatt bachelor i foto. Handler nok mest om foto her, men også litt hverdagslige ting. Blir glad for tilbakemeldinger, så kommenter gjerne :)

Kategorier

Arkiv

hits